Asbjørn Selsbane AS fisker etter torsk, hyse, sei, reke, snøkrabbe, makrell, norsk vårgytende sild, Nordsjøsild, vassild samt lodde. Vi leverer også biprodukter som lever og rogn, og er engasjert av Calanus til fangst av Rødåte.
Asbjørn Selsbane AS fisker etter torsk, hyse, sei, reke, snøkrabbe, makrell, norsk vårgytende sild, Nordsjøsild, vassild samt lodde. Vi leverer også biprodukter som lever og rogn, og er engasjert av Calanus til fangst av Rødåte.
Torsken er en av våre vanligste og økonomiske viktigste fiskearter. Den lever på kontinentalsokkelen i store deler av Nord-Atlanteren. Vi skiller hovedsakelig mellom to bestander; Kysttorsk og Oseanisk torsk. Torsken er en bunnfisk og livnærer seg av lodde, sild og brisling. Du finner den langs hele Norskekysten, det sørlige Barentshavet, Nordsjøen og ved Skagerak. Når torsken er gytemoden kaller vi den skrei og gyteområdet strekker seg fra Finnmark til Stad, men de viktigste områdene er Lofoten, Vesterålen og Senja. Den gyter i perioden fra februar til april. Rederiet har 5 kvoter på torsk.
Seien er en fisk i torskefamilien som lever i havoverflaten og ned til 300 meters dyp. Den er en stimfisk som livnærer seg på mindre fisk som sild og brisling. Den jakter kollektivt ved at den omringer fiskestimer og presser dem oppover i havoverflaten. Seien gyter i perioden fra januar til mai, fra Lofoten og sørover til Nordsjøen. Vi har to bestander, en nord og en sør for N62 grader. Seien vi fanger fanges med seinot på våren fra Arnøy i Troms og nordover. Rederiet har totalt 4 seikvoter.
Norsk vårgytende sild (NVG) er den største bestanden av sild langs norskekysten. Den overvintrer utenfor kysten av Nord-Norge og gyter fra Mørekysten og opp til Lofoten. Sildefisket etter NVG foregår hovedsakelig i perioden fra oktober til mars. Nordsjøsilden fiskes sør for N62 grader i Nordsjøen og Skagerak store deler av året. For 2013 har rederiet en kvote på 1640 tonn NVG sild. Silden leveres hovedsakelig til konsum.
Hyse er en fisk i torskefamilien. Den er en bunnfisk som livnærer seg på bunndyr, blekksprut og småfisk. Den er å finne i Nord- Atlanteren, Biscayabukten, Barentshavet og ved Island. Hysa er langs hele kysten av Norge og vandrer i gyteperioden, mars-juni, til Nordsjøen, langs eggakanten fra Møre og Romsdal, Island og ved Færøyene. Rederiet har kvote på ca 1000 tonn hyse.
Makrellen er en pelagisk fisk som opptrer i store stimer langs kysten av Norge, Skagerak og i det sørlige Norskehavet. Fiskeperioden er fra april til november. Rederiet har for 2019 en kvote på 600 tonn som skal fiskes i Nordsjøen ila høsten.
Dypvannsreken, også kjent som kaldtvannsreke, trives best på store dyp, vanligvis dypere enn 70 meter, men kan også finnes så grunt som 15–20 meter og helt ned på 900 meters dyp. Den er utbredt på begge sider av Nord-Atlanteren. I Barentshavet kan størrelsen nå opp til 16 cm og veie 20 g, med en levetid på opptil 10 år. Asbjørn Selsbane driver fiske etter kaldtvannsreker med MS Stødig i de iskalde farvannene i Barentshavet i perioden mellom april til september. De fleste av fangstene blir levert rå til industrien, mens de største rekene sorteres ut, kokes, og fryses om bord.
Snøkrabben (Chionoecetes opilio) tilhører familien stankelbeinkrabber (Majidae) og finnes naturlig i det nordvestlige Atlanterhavet. I 1996 ble den først oppdaget i Barentshavet, og det er uklart hvordan den kom dit. Asbjørn Selsbane fisker snøkrabbe ved bruk av teiner med fartøyet MS Stødig i Barentshavet. Snøkrabben blir opptil 15 år og det er kun hannene som utgjør den kommersielle delen av bestanden, da hunnene sjelden når mistemål for fangst. Krabbene som fangstes er minst 6 år gamle. På snøkrabben er det beina ("cluster" med fire bein og en klo) som spises. Smaken på snøkrabbe minner om kongekrabbe, men har noe mer søt smak og veldig fint kjøtt.
Om bord på MS Asbjørn Selsbane, har vi mulighet for levendelagring av fisk. Dette gir oss en unik mulighet til å levere mer ferskt råstoff samt bidra til større kontinuitet i leveransene av levende fisk «utenom sesongen». Om bord er alle seks lasterom forberedt til levendelagring av fisk. Under fiske sorteres fangsten på art og de døde/døende fisker tas hånd om på vanlig måte. Hos oss bruker vi ofte fryseriet til dette. Vanligvis utsortere opptil 10 % av fangsten på feltet til frysing.
Avhengig av en del faktorer så har vi kapasitet til å ha ca 35 tonn levendefangst av torsk om bord per tur. Disse leveres til godkjente foretak langs kysten som har levendefiskmærer.
Notfisket er og har vært et viktig fiskeri etter fiskearter som går i tette stimer i de øvre og midtre deler av vannsøyla. Typiske arter som fiskes med not er sild, lodde, sei og makrell. Fisket med not deles hovedsakelig i to grupper, ringnotflåten og kystflåten. Kystflåten har vært preget av mindre fartøyer som har drevet fiske langs kysten, men den senere tids utvikling i fartøyer har gjort at man nå har større muligheter til å drifte lengre ut til havs. Dette har medført at skillet mellom de to gruppene er blitt mindre.
Notfisket deles normalt i fem faser. Letefase, Kasting/notsetting, snurping, innhaling av not og ombordpumping av fangst. I letefasen letes fiskestimen opp av instrumenter som sonar og ekkolodd. Når nota settes, slippes et drivanker og nota går ut. Båten svinges langsomt i en sirkel/bue mens nota fires ut og settes i ring inntil hele nota er i vannet. Nota skal så synke. Nota holdes flytende i overkant av flyteelement mens nederste del synker ned ved hjelp av blylodd festet i nota.
Sonaren virker ved at den registrerer ekkoer av egen utsendt lyd. Man sender en kort lydbølge og registrerer ekkoene på skjermen. Sonaren kan detektere fiskestimer på opptil 4-5 kilometer unna båten og er med på å effektivisere fisket betraktelig samt at posisjonering av fartøyet blir riktig ifht fiskestimen.
Når nota er satt, snurpes den sammen i bunnen og fangsten blir sperret inne. Nota dras inn gjennom Triplex og føres videre med notleggeren til notbingen. Fisken kan nå pumpes om bord hvor den lagres i store tanker med nedkjølt vann.
Seinotfiske
Snurrevad er en slags trål der en ikke benytter tråldører. Nota består av en pose med «vinger/armer» festet til et langt tau. Tauene brukes til å holde «armene» åpne slik at fisken ledes inn i posen. Tauet settes i en sirkel rundt fisken og kan være opptil 50 mm tykke og ha en lengde på 2 x 2000 meter. Når tauene dras inn blir fisken fanget og samlet foran snurrevad-trålen som til slutt klapper helt sammen.
