Fiskeri


Levende fangst og lagring:

Om bord på MS Asbjørn Selsbane, har vi mulighet for levendelagring av fisk. Dette gir oss en unik mulighet til å levere mer ferskt råstoff samt bidra til større kontinuitet i leveransene til land. Om bord er fire av seks lasterom er innredet som kombinerte frysetanker samt tanker der fangsten lagres i nedkjølt sjøvann (RSW). Fryseriet vil ha en lastekapasitet på 270 tonn og vi regner med å kunne fryse 30 tonn i døgnet. Alle seks tankene er forberedt til levendelagering av fisk.

Notfiske:

Notfisket er og har vært et viktig fiskeri etter fiskearter som går i tette stimer i de øvre og midtre deler av vannsøyla. Typiske arter som fiskes med not er sild, lodde og makrell. Fisket med not deles hovedsakelig i to grupper, ringnotflåten og kystflåten. Kystflåten har vært preget av mindre fartøyer som har drevet fiske langs kysten, men den senere tids utvikling i fartøyer har gjort at man nå har større muligheter til å drifte lengre ut til havs. Dette har medført at skillet mellom de to gruppene er blitt mindre.

Notfisket deles normalt i fem faser. Letefase, Kasting/notsetting, snurping, innhaling av not og ombordpumping av fangst. I letefasen letes fiskestimen opp av instrumenter som sonar og ekkolodd. Når nota settes, slippes et drivanker og noten går ut. Båten svinges langsomt i en sirkel/bue mens nota fires ut og settes i ring inntil hele nota er i vannet. Nota skal så synke. Noten holdes flytende i overkant av flyteelement mens nederste del synker ned ved hjelp av blylodd festet i nota.

Bildet under viser bilde tatt av sonaren. Krysset viser fangsten midt i nota, og nota kan sees rundt fisken. Sonaren virker ved at den registrerer ekkoer av egen utsendt lyd. Man sender en kort lydbølge og registrerer ekkoene på skjermen. Sonaren kan detektere fiskestimer på opptil 4-5 kilometer unna båten og er med på å effektivisere fisket betraktelig samt at posisjonering av fartøyet blir riktig ifht fiskestimen.

Når noten er satt, snurpes den sammen i bunnen og fangsten blir sperret inne. Nota dras inn gjennom Triplex og føres videre med notleggeren til notbingen. Fisken kan nå pumpes om bord hvor den lagres i store tanker med nedkjølt vann.
Når nota settes, slippes et drivanker og noten går ut. Båten svinges langsomt i en sirkel/bue mens nota fires ut og settes i ring inntil hele nota er i vannet. Nota skal så synke. Noten holdes flytende i overkant av flyteelement mens nederste del synker ned ved hjelp av blylodd festet i nota.
Bilde tatt av sonaren. Krysset viser fangsten midt i nota, og nota kan sees rundt fisken. Sonaren virker ved at den registrerer ekkoer av egen utsendt lyd. Man sender en kort lydbølge og registrerer ekkoene på skjermen. Sonaren kan detektere fiskestimer på opptil 4-5 kilometer unna båten og er med på å effektivisere fisket betraktelig samt at posisjonering av fartøyet blir riktig ifht fiskestimen.
Illustrasjonsbilde av båt og not er lånt fra www.havforskningsinstituttet.no
Når noten er satt, snurpes den sammen i bunnen og fangsten blir sperret inne. Nota dras inn gjennom Triplex og føres videre med notleggeren til notbingen.
Fisken kan nå pumpes om bord hvor den lagres i store tanker med nedkjølt vann.

Snurrevad

Snurrevad er en slags trål der en ikke benytter tråldører. Nota består av en pose med «vinger/armer» festet til et langt tau. Tauene brukes til å holde «armene» åpne slik at fisken ledes inn i posen. Tauet settes i en sirkel rundt fisken og kan være opptil 50 mm tykke og ha en lengde på 2 x 2000 meter. Når tauene dras inn blir fisken fanget og samlet foran snurrevad-trålen som til slutt klapper helt sammen.
Snurrevad er en slags trål der en ikke benytter tråldører. Nota består av en pose med «vinger/armer» festet til et langt tau. Tauene brukes til å holde «armene» åpne slik at fisken ledes inn i posen. Tauet settes i en sirkel rundt fisken og kan være opptil 50 mm tykke og ha en lengde på 2 x 2000 meter. Når tauene dras inn blir fisken fanget og samlet foran snurrevad-trålen som til slutt klapper helt sammen. Bildet viser fangst på 22 tonn
 

Kvalfangst

Kvalfangst har vært og er en viktig del av rederiets historie. I mange år var dette å anse som en av rederiets hovedgesjeftelser og kanskje det vi har vært mest kjent for. Rederiets logo inneholder en harpun som er med på å symbolisere vår fortid innen kvalfangsten. På sikt håper man kanskje å gjenoppta dette.

Tradisjonen for fangst av kval med harpun i Norge strekker seg tilbake til 1200-tallet. Kvalens verdi lå da i kvaloljen og kvalkjøttet. På 1900-tallet sank etterspørselen etter kvalolje da den i større grad ble erstattet av petroleum. Fisket i Sørishavet ble effektivisert og man tok opp et større antall dyr til menneskeføde noe som resulterte i at hvalbestandene sto på randen til utryddelse og det ble i 1982 lagt ut forslag av Den Internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) på innføring av totalforbud mot kommersiell fangst noe Norge motsatte seg. Norge valgte likevel å innføre en midlertidig stans i fangsten inntil man visste mer om bestandsstørrelsen. I 1993 startet Norge igjen kommersiell fangst av vågehval etter å ha fått aksept i alle faglig miljøer, både med henhold i å beskatte en bærekraftig bestand og aksept for at man drev fangst med humane avlingsmetoder.